Den syvende dagen ble en lang transportetappe. Toalettbesøk for trengende med uvante basilusker i magen, medførte til dels lange stopp. Dermed kom vi sent til Chandigarh med vel 900.000 innbyggere og den forgjettede rosehagen.
Elefant foran hotellet i Chandigarh....
Han kom faktisk opp på hotelltrappa!
På veien passerte vi mindre byer og kulturlandskap, fortsatt uendelige åkre med sukkerrør, maisplanter, gress, hvete og rismarker. Etter hvert forandret terrenget karakter fra de flate elvedeltaene til litt mer kupert terreng. Vegetasjonen endret også karakter, med store skoger av plantede trær.
Noen bilder fra bussen uten kommentarer...
Så forandrer landskapet karakter fra de slette jordbrukslandskapet på sdeltasletten til mer kupert og plantet skogsterreng, samt vann og vannveier.
Jeg telte 35 personer på dette lasteplanet, sikker og god transport! Litt enklere med hest og kjerre
En av de yngste syntes det ble en lang dag på bussen og sovnet godt!
Da vi endelig kom frem til byen og hotellet og fikk inntatt et raskt måltid en times tid før solnedgang, ble det en rask tur til Rose Garden. Men skuffelsen var stor for de blomsterelskende nordmenn. Rosesesongen er ikke nå, den er i januar-februar, men en rose fikk jeg da med på bildene..... Vi kunne derfor ha roet ned på turen og valgt oss Rock Garden og Sukna Lake i stedet. Sukna Lake besøker vi i morgen på vei til Delhi.
Jeg hadde imidlertid en hyggelig tur rosehagen og en tilliggende park på sørsiden av hagen. Her ble jeg sittende på en benk i parken og pratet lenge og vel med godt voksen inder med turban (sikh). Han hadde vært oberst i forsvaret i 35 år og var nå pensjonist. Han pleide å gå kveldstur i hagen for å hilde seg i form. Vi snakket om India og litt Norge og løst og fast. Han sa at dette var en god region (Punjab), men at indernes største hinder for utvikling var korrupsjon på alle nivåer i dagligliv, næringsliv og politikk. Han håpet på at India ville kunne komme seg vekk fra korrupsjonen en vakker dag – da ville landet bli godt å leve i for alle. En artig samtale å ta med seg. Når det er sagt, er ikke det jeg skriver sjekket ut i forhold til autoriserte fakta, mine inntrykk er mine egne og basert på det folk forteller – sant eller ikke.
Så gikk solen ned og mørket senket seg raskt mellom trærne og mosjonerende vandrere i parken.
Solnedgang i parken En orkidé etter solnedgang
Inngangen til rosehagen
En av de få rosene i rosehagen utenfor sesong
En Pinus longifolia (Furutre) i parken
Fra roseparken
Jeg gikk tilbake til hotellet med utallige tilbud om å sitte på en rickshaw eller en tuktuk – mot betaling selvsagt. Det er visst ikke så vanlig å se en fremmed som går langs gatene. På hotelltrappa møtte jeg resten av familien og knipset et bilde der også.
Rick, Kari, Inger, Edel og Håkon klar for å ta kveld på hotellet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar